Ålgård FK

1948

1948

1948 er det definitive høydepunktet for Ålgård Fotballklubb. Men det startet ikke bra, og et sikkert opprykk stod i fare for å ryke på målstreken. Ålgård måtte til slutt ut i kvalifisering.

Ålgård beholdt nesten samtlige spillere fra året før, men måtte klare seg uten Pitt Aas siden han var i militærtjeneste i Tyskland. Dette var et problem, for Pitt var en meget god keeper og ikke lett å erstatte. Sigurd Hognestad vikarierte i mål til problemet ble løst i slutten av mai da Friggs Finn Tøgard ankom klubben. Tøgard jobbet i militæret og var blitt overført til Sola.

Laget varmet opp til sesongen med to lynturneringer. Den første ble vunnet etter 2-0-seire over både Vidar og Brodd. ÅFK deltok også i en stor lynturnering med 12 klubber involvert helga etterpå, men røk til slutt ut på poeng mot Brodd. Brodds scoring kom på en stygg keepertabbe, og laget manglet både Karleif Skjæveland og Sigurd Ravndal som begge var syke.

Ålgård ledet serien med hele 5 poeng på Vard og Viking etter høstsesongen, og serien var tilsynelatende avgjort. Viking hadde riktignok en kamp til gode, men avisene snakket istedet om at Viking var avhengig av å vinne de resterende 5 kampene for i det hele tatt å være sikret 2. plassen i pulja. Det ble også sagt at det kanskje var best dersom Viking kom på 2. plass, siden dette ga den beste muligheten for to lag fra Rogaland i Hovedserien.

Det åpnet da også bra mot Vard. 3000 tilskuere fikk se en forrykende kamp på Flotmyr. Skjæveland utnyttet en forsvarsfeil hos Vard og ga Ålgård ledelsen, men Vard utlignet på et frispark få minutter senere. Stillingen var 1-1 til pause, og stod seg helt til det gjenstod 8 minutter. Skjæveland var igjen frempå etter at Vards keeper måtte slippe ballen og satte ballen i mål, mens Ted Hadland punkterte kampen da han headet inn et innlegg 5 minutter senere.

Så punkterte Ålgård. Det ble 3 strake tap mot Viking (0-3), Brodd (0-1) og Jarl (0-1) uten en eneste scoring, og laget måtte ta den tunge veien gjennom kvalifisering dersom Hovedserien skulle nås.

I cupen ble det en ny punktering. Ålgård måtte slite for seieren i 1. runde mot Nærbø, før Djerv fra Bergen sensasjonelt vant 2. rundekampen på Ålgård 2-1.

Kvalifiseringen skulle foregå i juni, og Ålgård ble satt opp mot Hardy fra Bergen, Lisleby fra Østfold og Donn fra Kristiansand. Kun puljevinneren rykket opp til Hovedserien. Optimismen var ikke på topp på Ålgård, Aslak Gjesdal var kneskadet og ute i lengre tid, mens Lothar Ravndal var usikker. Tøgard spilte sin første kamp for Ålgård mot Donn, noe som tydeligvis senket skuldrene i forsvar. I tillegg spilte Alf Ravndal sin første av mange kamper for ÅFK. Ålgård spilte en glimrende forsvarskamp mot Donn, og i en jevn første omgang på Ålgård klarte Ansgar Hetland å gi ÅFK ledelsen etter et fremspill fra Sigurd Ravndal. I andre omgang kjørte Ålgård totalt over sørlendingene og stoppet ikke før det stod 6-0.

Man tok ikke av på Ålgård, og dette skyldtes først og fremst at Donn var svært svake. Kampen mot Hardy ble også spilt på Ålgård, og Ålgård sløste med sjansene. Sigurd Ravndal skjøt utenfor på åpent mål, Karleif Skjæveland bommet på ballen på en meters hold, mens Ansgar Hetland skjøt et frispark knallhardt like over tverrliggeren. Men i det 42. minutt fikk Ålgård indirekte frispark fra kloss hold, Ted Hadland sentret til Sigurd Ravndal som blåste ballen forbi klyngen av bergensere på streken. Det stod 1-0 helt til det 87. minutt da Ravndal fikk ballen fra Skjæveland, driblet av en back og skjøt sikkert i mål. Bare et minutt senere fullførte Ravndal sitt hattrick, 3-0 til Ålgård.

Hovedserieplassen var så godt som sikret på grunn av en målforskjell på hele 9-0. Siden Hardy hadde slått Lisleby, måtte østfoldingene slå Ålgård med fire mål. Men Lisleby var et av Østfolds beste lag dette året, og hadde slått både Fredrikstad og Sarpsborg, og Østfold hadde i en årrekke vært kjent som Norges sterkeste fotballregion. Men det begynte godt for ÅFK: I sterk medvind ga Sigurd Ravndal Ålgård ledelsen allerede etter 12 minutter, og stillingen stod seg til pause. Det kunne vært mer, for Ålgård hadde flere gode sjanser, men istedet var det Lisleby som overtok spillet i andre omgang. Allerede etter 7 minutter var kampen snudd, Lisleby ledet 2-1 og kjørte kampen, men Ålgård fikk samlet forsvaret og tross et par store sjanser, ble det ikke flere scoringer. Ålgård hadde rykket opp til Hovedserien.

I oppkjøringen frem mot seriestart i august, spilte Ålgård og Mjøndalen tredje kamp om Ullpokalen. Kampen gikk på Marienlyst foran 3000 tilskuere, og det stod 0-0 til det var 11 minutter igjen. Ålgård var på offensiven og kjørte kampen, men det var Mjøndalen som utnyttet sommel i Ålgårds forsvar og tok ledelsen. Nå virket det som luften gikk ut av Ålgård, og Mjøndalen vant til slutt 3-0.

Rammen rundt debuten i Hovedserien kunne ikke vært bedre. Motstander var Viking, og kampen ble spilt på Stavanger stadion foran 2500 tilskuere. På 9 år hadde Viking kun en seier, til tross for at lagene ofte møttes. Ålgård fikk en drømmestart på kampen gjennom et angrep på venstrekanten, og Karleif Skjæveland kom på skuddhold, keeper reddet, men klarte ikke å holde ballen. Returen endte hos Sigurd Ravndal som ga ÅFK 1-0. Ålgård presset på det første kvarteret før Viking kom seg til hektene, og kampen hardnet til. Reidar Kvammen måtte forlate banen på grunn av kneskade etter halvtimen, og Ålgård økte fem minutter senere til 2-0 ved Aslak Gjesdal. Viking hadde overtaket mot slutten av omgangen og reduserte ved et kanonskudd signert Ragnar Paulsen. Omgangen var preget av tempo, innsats og glød.

Viking fikk spillet til å gli bedre etter pause, men Ålgård lukket forsvaret, og Tøgard tok seg av skudd fra Paulsen og Bergsten som slapp gjennom. Også ÅFK mistet en spiller da Tom Hetland ble skadet og måtte gå ut et kvarter ut i andre omgang. Stillingen stod seg til det 40. minutt da Lauritz Abrahamsen la et for løst tilbakespill til Torgersen i Vikings mål. Skjæveland var årvåkent på plass og snappet ballen og sendte den i mål. Ålgård hadde fått en drømmestart på sesongen og hadde fortsatt et jerngrep på Viking.

Kampen ble betegnet som en knokkelkamp, og Ålgårds oppmann, Ingvar Håbeth, var svært misfornøyd med Vikings oppførsel: "Ragnar Paulsen skulle diskvalifiseres for livstid for sitt ureglementerte spill... Han er mildest talt en skam for Viking-laget!" Østlandspressen var mer overrasket over resultatet enn de lokale avisene. Sportsmanden skriver at "Ålgårds seier over Viking hører jo også til de store overraskelser, men her kommer det moment til at dette er arvefiender som kjenner hverandre ut og inn." Man hadde med andre ord fremdeles ikke særlig tro på laget fra det lille stedet med 1500 innbyggere.

Neste motstander var vårens seriefinalist, Sparta fra Sarpsborg, og hele 3600 tilskuere møtte opp til kampen på Ålgård. Begge lag hadde gode sjanser til å ta ledelsen, men det var Sparta som gikk til pause med ledelse etter å ha scoret to minutter før pause. I andre omgang presset Ålgård på for å få en utligning, men det var istedet gjestene som styrket ledelsen og til slutt vant 2-0. Ålgård manglet Sigurd Ravndal i denne kampen, han ferierte på Sørlandet og fikk motorstopp på vei hjem til kampen.

"Vi som ber i Oslo har aldri villet anerkjenne Ålgård som et fullverdig medlem av storserie-familien. Men etter gårsdagens match mot Vålerengen er det all mulig grunn til å revidere denne oppfatningen." Slik startet en av beretningene fra Ålgårds første kamp i Oslo, på Bislett foran 5000 tilskuere i øsende regn 22. august 1948. Ålgård manglet både Aslak Gjesdal og Karleif Skjæveland til kampen, begge var skadet, men Pitt Aas var tilbake mellom stengene, og Tøgard ble flyttet frem som senter forward.

Kampen begynte jevnt, men ÅFK presset VIF etter hvert bakover på banen og skapte sjanse på sjanse. VIFs keeper reddet gode forsøk fra Ansgar Hetland, mens Ted Hadland skjøt like utenfor, og Vålerengen satte nesten et tilbakespill i eget nett. Ballen strøk derimot utenfor stolpen. Det var derfor svært flatterende da Trygve Arnesen løp gjennom og ga VIF ledelsen etter 35 minutter. 3 minutter senere gjorde Thorleif Olsen det samme, og stillingen var 2-0 til pause. Ålgård startet friskt i andre omgang, men fikk igjen en i fleisen, signert Arnesen, og kampen jevnet seg ut. Det endte med et på papiret småstygt 3-0-tap, men Ålgård hadde gjort inntrykk i hovedstaden.

Laget hadde nå en pause før neste seriekamp og benyttet oppholdet til en treningskamp mot Ulf. Dette ga muligheter for eksperimentering med laget, Aslak og Karleif var fremdeles skadet. Tøgard fikk mye skryt etter kampen på Bislett, men ble nå testet ut på høyrekanten. Han svarte med å score tre mål i 6-1-seieren. Keeperen viste seg å være en svært allsidig spiller.

Ålgård tok seks poeng på de tre neste kampene. Mot Pors var Aslak og Karleif tilbake, men begge var satt tilbake etter uker uten trening. ÅFK startet best på det glatte underlaget, det hadde regnet i flere dager, men det var opphold under kampen. Tøgard var frempå med et skudd etter 12 minutter, keeper slår ballen tilbake til Tøgard, men keeper er også på ballen på det andre skuddet og slår ballen unna. Allerede minuttet etter er Pors under hardt press, Sigurd Ravndal tar et innlegg fra høyre på direkten og skyter Ålgård opp i ledelsen. Dette ble kampens eneste mål, til tross for at Ålgård også har ballen inne på overtid i første omgang. Dommer blåser av idet skuddet fra Karleif er på vei inn i mål. Begge lag har gode sjanser i andre omgang, og Pors presser hardt i perioder får å få utligningen, men Ålgårds forsvar rir stormen av.

Neste motstander var Brann i Bergen. Ålgård hadde kun spilt mot bergenserne en gang tidligere, i 1946 da ÅFK gikk videre i cupen. Kampen mot Ålgård var på dagen 40 år siden Brann ble grunnlagt, og 7000 tilskuere møtte opp, til tross for at Brann stod med ett fattig poeng så langt. Ålgård gikk ut i et forrykende tempo, og Brann måtte redde to ganger på streken før halvtimen var spilt. Etter 35 minutter gir Sigurd Ravndal Ålgård ledelsen, før Tøgard øker til 2-0 ni minutter senere. I andre omgang scoret Brann direkte fra avspark, men Ålgård ryddet unna stormløpet som nå fulgte, og fire minutter før slutt dundret Aslak Gjesdal ballen i mål fra 25 meter og sikret Ålgårds andre borteseier i Hovedserien.

Skeid kom til Ålgård som regjerende cupmester og var kjent som et meget teknisk mannskap. Men banen ble betegnet som "såpeglatt og uhyre vanskelig å spille på", en gjenganger i Ålgårds beste prestasjoner. I tillegg blåste det kraftig, og i medvinden i første omgang førte ikke Skeids tekniske kortpasningsspill noen steder, selv om de fikk et par sjanser til å ta ledelsen. Ålgård hadde også sine sjanser, men det stod uavgjort ved pause. Det tok bare to minutter av andre omgang før ballen lå i nettet bak Skeids keeper. Ansgar Hetland førte ballen fremover, alle ventet på pasningen, men istedet valgte han å skyte fra 25 meter, langs bakken, og ballen smatt inn nede ved stolperota.

Scoringen ga ÅFK ro til å styre spillet, og etter 63 minutter fikk Ålgård frispark langt ute på kanten. Fra spiss vinkel valgte Aslak å skyte, keeper var på den våte ballen, men han klarte ikke å holde den. Ålgård ledet 2-0. Dette stod seg helt til kampens siste minutt. Ålgård la seg i forsvar, Skeid fikk muligheten til å sette inn en sluttspurt, og etter klabb og babb foran Pitt klarte Skeids venstreback å pirke inn en redusering. Dette var forøvrigt et tvilsomt mål, noen mente at ballen aldri hadde vært inne.

Ørn fra Horten stod uten poeng før Ålgård kom på besøk, men med spillere som 17 år gamle Per Bredesen på laget, skortet det ikke på talenter og fotballferdigheter. Sigurd Ravndal manglet, Ted Hadland ble satt inn på høyrekant, mens Tøgard ble plassert sentralt i løperrekka. Ørn tok ledelsen etter 13 minutter ved senter forward Olsen. Ålgård kom mer med i andre omgang, men Ørn fikk et tvilsomt straffespark etter at Lothar Ravndal ufrivillig fikk ballen i hånda og fastsatte resultatet til 2-0. Ålgårds beste sjanse kom da Tøgard og Skjæveland kombinerte før ballen ble spilt til Aslak Gjesdal som brente av, kanonskuddet gikk stang ut.

En farlig situasjon foran Vålerengens mål, men ballen gikk utenfor. Ålgårdspillerne i svarte drakter er Ansgar Hetland til venstre og Aslak Gjesdal ved stolpen.

Ålgård hadde nå spilt mot alle lagene i pulja, og tiden var inne for å møte et av lagene de allerede hadde stiftet bekjentskap med. Vålerengen kom til Ålgård som serieleder, men ingen av lagene klarte å få ballen i mål tross gode forsøk på begge sider. Pitt Aas var meget god i denne kampen, men forsvaret fikk også mye skryt, særlig Emil Gjesdal og Henrik Ravndal som hadde vanskelige oppgaver mot Vålerengens sterke angrepsrekke.

Om Ålgård var revansjelystne mot Vålerengen etter tapet tidligere i sesongen, var nok Viking det destod mer i årets siste kamp. 2000 tilskuere møtte opp på Ålgård for å se kampen, og Viking åpnet best med et par tidlige sjanser før ÅFK tok over. Halvveis ut i andre omgang fikk Ålgård corner, og Aslak tok innlegget på direkten, det knallharde skuddet gikk via benet til Abrahamsen og videre opp i nettaket. Dette ble kampens eneste mål, Viking klarte aldri å komme seg gjennom Ålgårds forsvar, og Ålgård var nærmere å øke ledelsen enn Viking var utligning. Dette var forøvrig første gang Viking tapte en kamp på Ålgård.

For å oppsummere høstsesongen, gir vi ordet til Sportsmanden som rangerte Ålgård som Norges 7. beste fotballag:

"Avdelingens største overraskelse må man si er Rogalandsklubben Ålgård. Aldri har så få klart så meget – for å misbruke Churchills bevingede ord. Det er nemlig et kjent faktum at Ålgård bare kan regne med 15–20 aktive spillere. Vi hadde til å begynne med en liten tvil om Ålgårds berettigelse i Hovedserien, men har etterhvert måtte revidere dette vårt syn. Ålgård har nå skaffet seg slik respekt blant de øvrige hovedserielag at man kort kan uttrykke det slik at de fleste reiser til Ålgård med bange anelser. Man må gi Ålgård æren for å være Hovedseriens beste fighterlag og deres imponerende resultater taler for seg selv. Hva skal man si om seire som 3–1 over Brann i Bergen, to seire over Viking og 2–1 over Skeid. Kort og godt glimrende. Noen fare for at Ålgård ikke vil overleve sesongen eksisterer ikke etter hva vi kan se."

©2017 123klubb for effektiv klubbdrift leveres av KX Products