Ålgård FK

1947

1947

Ullpokalen skapte interesse allerede før vårsesongen startet. Pokalen ble satt opp av firmaet Nilssen, Olsen & Cia i Buenos Aires, Argentina, og formålet med pokalen var at Ålgård skulle velge seg en motstander på Østlandet og spille flere kamper mot dem for å få impulser utenfra. Firmaets leder var Ragnvald Nilssen, sønnesønn av Ole Nielsen, som hadde vært bosatt i Buenos Aires siden 1921. Nilssen hadde bidratt med over en halv million kroner til motstandsbevegelsen under krigen (til bl.a. fly), noe han fikk St. Olavsordenen for. Fem menn fikk i oppdrag å utpeke en verdig motstander uavhengig av hverandre. Da de møttes og kom med sine forslag viste det seg at alle fem hadde pekt ut Mjøndalen som motstander. Klubbene hadde møtt hverandre i cupen allerede året før, og i likhet med Ålgård var Mjøndalen et lite industristed som på mange måter minnet om Ålgård.

Bekymringen våren 1947 var at pokalen fremdeles ikke hadde ankommet Ålgård. Man fryktet at pokalen gikk ned sammen med MV Bolivar som sank utenfor Irland i mars 1947, men den 1,8 kg tunge sølvpokalen ankom Ålgård før kampene startet.

Laget  var stort sett det samme som året før, med unntak av Gunnar Stensland som hadde bosatt seg i Stavanger. Han hadde allerede vært ansatt ved Stavanger Politikammer en stund og sluttet seg nå til Viking. Ansgar Hetland var i militæret i Kristiansand, men skulle spille alle de viktige kampene.

Ålgård startet kampene i 1947 med en lynturnering på Midjord foran over 3000 tilskuere. Både mot Jarl og Viking lå Ålgård under på poeng, men scoret og vant begge kampene 1-0. Mot Viking kom Karleif Skjævelands scoring overraskende på keeper Torgersen da Karleif valgte å avslutte tidlig. Laget spilte også en treningskamp i Flekkefjord før seriekampene tok til, der de vant 1-0 etter nok en scoring av Karleif.

Sandnesfolket var optimister før oppgjøret på Ålgård og regnet Ulf som favoritter. De hadde fått forsterkninger på laget fra Vatneleiren, mens Ålgård hadde mistet Stensland, Hetland fikk ikke permisjon til Ulf-kampen og Sigurd Ravndal var skadet og ute i minst en måned. Men det skulle vise seg at Ulf aldri klarte å true Ålgård i nevneverdig grad. De hadde riktignok sine muligheter helt i starten og helt på tampen da Ålgård slapp foten fra gasspedalen. Ulf fikk et straffespark etter en hands på målstreken, men Rosslø skjøt rett på Pitt Aas som reddet. Keeperne var nok en betydelig forskjell på lagene denne dagen: Etter 7 minutter slo Aslak Gjesdal et innlegg, Ulfs keeper mistet balansen, og ballen havnet i mål. 10 minutter senere kom en ny keepertabbe, Karleif oppfattet raskt situasjonen og satte inn 2-0. Ålgård fortsatte å kjøre kampen, og Aslak brente av et hardt skudd i stolpen etter 38 minutter, før samme mann la en pasning til Karleif som sendte ballen hardt i vinkelen fra 16 meter. Men denne gang kunne i hvertfall ikke keeper lastes.

Ålgård fortsatte å føre kampen i andre omgang og skapte flere sjanser uten å score, og det var først det siste kvarteret at Ulf fikk satt inn press, men med Pitts redning endte kampen 3-0. Ålgård ledet fremdeles serien, ett poeng foran SIF og to poeng foran Viking.

I begynnelsen av mai gikk ting i stå for Ålgård. Først tapte laget 1-2 i Egersund, før det kun ble 1-1 hjemme mot Djerv 1919. Mot Djerv kom en sjelden keepertabbe av Pitt, Djerv sendte en høy ball foran Ålgårds mål, Pitt feilberegnet og ballen dabbet over ham og i mål. Ålgård mistet serieledelsen, men på den positive siden fortsatte Karleif Skjæveland å score mål. I tillegg ble Ansgar Hetland overført til Stavanger før EIK-kampen, noe som gjorde det mye lettere å hente ham hjem til kampene. Hroar Olsen ankom også klubben fra Fredrikstad, og han markerte seg på kanten mot Djerv og ble trukket frem som Ålgårds beste spiller i kampen. Antagelig var han i militæret i Stavanger-regionen, for alle hans kamper for Ålgård ble spilt mellom 13. mai og 23. august, og han var da fast på laget.

Bergenslaget Nymark inviterte Ålgård til treningskamp 18. mai på Brann stadion, og her fant Ålgård tilbake til formen, laget vant 3-0 og først 7 kamper senere, den 29. juni, slapp Ålgård inn sitt neste mål.

I nest siste seriekamp satte Brodd opp et forrykende tempo, og kampen ble preget av langpasninger og sleivspark. Brodd spilte seg til flere gode sjanser, men var ineffektive, og istedet benyttet Ålgård muligheten til å ta ledelsen etter 25 minutter. Aslak slo en corner inn foran mål, og Hroar Olsen headet ballen sikkert i mål. Brodd ga alt i første omgang for å få Ålgård på defensiven, med det resultat at de ikke hadde krefter igjen i andre omgang. Ålgård overtok fullstendig, og da Brodd satte et innlegg i eget mål, var kampen i realiteten avgjort.

Før siste seriekamp spilte Ålgård så to treningskamper. Først ut var Vard på Haugesund stadion. Vard var i dårlig form og slet med å finne rytmen på laget våren 1947, derfor eksperimente de med laget mot Ålgård, men uten at dette gav svar. Aslak skjøt ballen hardt i mål etter 30 minutter, mens Karleif fastsatte sluttresultatet til 2-0 tre minutter ut i andre omgang.

Så var det klart for treningskampen Ålgård lenge hadde sett frem til. Motstander var Mjøndalen, og det skulle spilles om Ullpokalen. 2500 tilskuere møtte frem til tross for andre arrangement som gjorde at tilskuertallet faktisk var mindre enn forventet. Det var 29 grader i skyggen på Ålgård denne dagen, og banen måtte vannes kvelden i forveien for å kunne brukes.

Kampen åpnet jevnt, og den første sjansen kom først etter 38 minutter da Mjøndalens Jørgen Hval fikk skutt, men Pitt reddet. Like etterpå gikk Olsen opp på kanten og slo inn til Karleif som headet ballen utagbart i mål. Ålgård fikk en mulighet til før pause, men det stod 1-0 til pause.

Mjøndalen skrudde opp tempoet etter pause og kom til flere gode sjanser, men Pitt tok det som kom. Ålgård var heller ikke ufarlige, Aslak skjøt knallhardt i stolpen. Ansgar Hetland kom seg fri og skjøt ballen i mål, men scoringen ble annulert for holding i trøya. Syv minutter før slutt fikk Ålgård corner, Aslak slo inn foran mål, og denne gang fikk Ansgar sin scoring da han skjøt ballen i mål. Mjøndalen satte inn en sluttspurt, men Ålgårds forsvar var i form og ryddet unna det som kom.

Siste seriekamp før sommerferien var mot Trygg og ble aldri spennende. Allerede etter 11 minutter ledet Ålgård, og kjøret fortsatte frem til pause da det stod hele 4-0. Andre omgang ble langt slappere, ÅFK gikk opp til 5-0, men det kunne vært mer etter sjansene. Aslak satte bl.a. et straffespark midt på keeper.

Ålgård vant serien som hadde vart i ett og et halvt år, men den ble nå lagt om til puljer med færre lag. De beste lagene fra 1. divisjon ble nå plassert i Norgesserien, deriblant Ålgård, mens de svakeste lagene skulle utgjøre den nye 1. divisjonen. Vinneren av Norgesserien i Rogaland ville bli tatt opp i en landsomfattende Hovedserie som skulle opprettes ett år senere, mens laget på andre plass måtte ut i kvalifisering. Men før høstens sesong startet, skulle det spilles både cup, en ny kamp om Ullpokalen og treningskamper.

Motstander i 1. runde i Norgesmesterskapet var Trygg som bare fem dager tidligere måtte plukke fem baller ut av eget nett. Det gikk marginalt bedre, selv om de i forkant var optimister siden de klarte å stille et sterkere mannskap på beina. Sigurd Ravndal var tilbake for ÅFK etter et to måneders langt skadeopphold, men måtte stille med reserve for Henrik Ravndal som måtte forlate banen i det første oppgjøret med en gammel skade. Sigurd markerte seg umiddelbart og hadde to gode sjanser tidlig i første omgang, men skuddet hans strøk tverrliggeren, og da han passerte to motspillere og kom gjennom litt senere, reddet keeper skuddet. Omgangens eneste mål kom etter at Bjarne Hetland fant Aslak med en heading, keeper var sjanseløs på kanonskuddet som fulgte.

Andre omgang startet godt for Ålgård da de fikk et billig straffespark etter at Tryggs centerhalf, Vigen, taklet Bjarne Hetland, men straffesparket ble satt løst midt på keeper av karleif Skjæveland. Dette så ut til å tenne Ålgård til å gå på offensiven, og Tryggs mål ble bombardert, men det gikk likevel noen minutter før siktet var innstilt. Etter 14 minutter gjorde Aslak forarbeidet, mens Karleif fikk æren av å sette inn 2-0, og bare tre minutter senere var det Sigurds tur til å spille Karleif gjennom. Aslak fastsatte sluttresultatet til 4-0 på straffespark etter 32 minutter.

Serievinnerne i Agder og Rogaland møttes i andre runde, Flekkefjord mot Ålgård. ÅFK slet med å finne seg til rette på grusbanen, og kampen ble først avgjort i sluttminuttene etter at Flekkeford hadde hatt nok av sjanser, men Pitt reddet det som kom. Ålgård hadde ballen innenfor streken etter 22 minutter etter at Hroar Olsen slo et frispark inn foran Flekkefjords mål som keeper ikke klarte å ta før den var inne, men dommer så aldri ballen over streken og vinket spillet videre. Åtte minutter før slutt fikk Ålgård corner til stor irritasjon for hjemmepublikum som mente det var feil idømt. Dommeren var usikker og henvendte seg til linjemannen som var fra Ålgård. Det ble nemlig ikke benyttet nøytrale linjemenn i denne kampen. Aslak slo corneren inn foran mål og Sigurd Ravndal headet ÅFK i ledelsen. Bare to minutter senere var det Karleif sin tur til å score etter at laget bygget opp et fint angrep over seks trekk. Flekkefjord ga nå opp, og Ålgård kontrollerte inn seieren.

Ålgård stod nå foran en interessant høst. De hadde vunnet 1. divisjon foran lag som Viking, Jarl (som riktignok var mer dominerende på 30-tallet) og SIF, og var dermed kvalifisert for Norgesserien. Med gode resultat der var det mulig å nå Hovedserien ett år senere. I tillegg var laget klar for 3. runde i cupen der Frigg fra Oslo ventet. Før serien startet igjen 1. august, spilte Ålgård 6 treningskamper, der den første var borte mot Mjøndalen i kampen om Ullpokalen.

Mjøndalen satte pris på å bli plukket ut til disse kampene, og de følte seg godt mottatt på Ålgård. Mjøndalen-spilleren Alf Svendsrud ble intervjuet før denne andre kampen, og han sa følgende om møtet med Ålgård en måned tidligere:

Det inntrykk en får etter Ålgårdstur kan jeg i korthet si med følgende: Når en får en så kongelig mottagelse og et slikt opphold føler en seg så fattig og ubetydelig ved avskjeden. Vi får ubønnhørlig følelsen av at vi her på Østlandet ikke på noen måte kan vise en slik gjestevennlighet. Særlig vil jeg benytte anledningen til å si folkene på tribunene et ord: Reis til Ålgård på en kamp og dere vil lære hva et sympatisk publikum er for noe og hva saklighet og forståelse er for noe.”

Svendsrud spilte ikke mot Ålgård 29. juni, han var med det norske landslaget til Finland hvor han deltok i 5-1-tapet for Sverige dagen før.

Kampen mot Mjøndalen ble spilt på Marienlyst, eller Mariensorg som en av Rogalandsavisene kalte banen. Det var nemlig her Ålgårds cupeventyr i 1939 tok slutt, og det er til dags dato eneste gang Ålgård har vært i 4. runde. Det hjalp selvsagt ikke noen av lagene at det var 34 grader i skyggen denne dagen, men Mjøndalen åpnet best foran 2700 tilskuere og tok ledelsen etter 13 minutter. Spillet jevnet seg ut etter dette, Aslak fikk en skuddmulighet, men keeper reddet. Stillingen stod seg til fem minutter før pause da en misforståelse i ÅFKs forsvar gav Mjøndalen et svært billig mål. Ålgård satset alt i starten av andre omgang på å få en redusering, men det ble i stedet Mjøndalen som økte til 3-0 ved Jørgen Hval. Gjestfriheten hadde lagene så langt lagt igjen i garderoben, og begge lag hadde vunnet hver sin hjemmekamp.

I de fem treningskampene laget nå spilte før seriestart scoret ÅFK 28 mål. Motstandere var Ulf (4-1), Nærbø (4-2), Jarl (5-1), Bryne (10-0) og Vard (5-2). Bryne hadde en helsvart dag, og det begynte før kampen startet. Laget klarte ikke å stille fullt lag og lånte inn to spillere fra Klepp. Et skår i gleden for Ålgård var at Karleif ble skadet. Østlandspressen merket seg dette resultatet: “...Ålgård slo Bryne med hele 10-0. Det vitner om en målappetitt som kanskje kan berede Finn Tøgard i Frigg noen søvnløse netter.

To serierunder skulle spilles før cupkampen mot Frigg, først ut var Jarl som hadde en del å hevne etter 5-1-tapet på sommeren. Det ble aldri en god kamp, innsatsen var rett og slett for stor fra begge lag, og spillet ble hele tiden oppstykket av frispark. Aslak fikk fyrt av et av sine fryktede kanonskudd etter 30 minutter, men den smalt i stolpen, og med det stod det målløst ved pause.

Andre omgang var mye av det samme, men Jarl fikk kriget inn ledelsen på en corner etter 15 minutter. Nå angrep Ålgård med alt de hadde, men istedet var det Jarl som øket til 2-0. Ålgård fikk på toppen av det hele en mann utvist, og kampen endte med en litt overraskende borteseier. Ingen av avisene ville navngi hvem som ble utvist, og oppmannsboka sier heller ingenting om dette, men kanskje gir avisreferatene fra neste kamp oss noen hint om hvem dette kan ha vært: “Vard stilte med fullt lag, mens Ålgård måtte spille uten Sigurd Ravndal.

Sigurd hadde vikariert som senterforward for Karleif som var tilbake til kampen mot Vard. Det var nettopp ham som headet frem til Hroar Olsen som i sin siste seriekamp for Ålgård brente av og sendte ballen i mål fra 15 meter. Ålgård var best i første omgang, men det ville seg ikke foran mål, istedet utlignet Vard 5 minutter før pause etter en del sommel i ÅFKs forsvar. Det tok bare 7 minutter i andre omgang før Ted Hadland spilte Karleif frem, og han gav Ålgård på ny ledelsen. Ålgård fortsatte å styre kampen, men det ble ikke flere mål. 800 tilskuere fikk også oppleve Ålgårds nyanskaffede høyttaleranlegg, og nå ble det spilt musikk før kampen og i pausen.

Frigg klaget på tilstanden til Ålgårds bane, og fotballforbundet sendte en representant for å kontrollere den før 3. rundekampen i cupen. Banen ble godkjent, og Ålgård gjorde klart til å kunne ta i mot opp til 5000 tilskuere. Det ble ordnet med meldingstjeneste per telefon slik at publikum skulle oppdateres på kampene Viking-Gjøvik/Lyn i Stavanger og Årstad-Jarl i Bergen. Det kom 3500.

Kampen åpnet med at Ålgård gikk i angrep, men allerede etter 5 minutter scoret Frigg da en pasningen fra høyrekant ble skutt knallhardt forbi Pitt Aas av Per Angell Hansen. Etter dette hadde Ålgård det meste av spillet i hele kampen, men det var så som så med avslutningene. Laget var preget av nerver da Frigg var kjent som en meget god fotballkamp. Frigg var kjent som et velspillende teknisk lag, og de slo mange og presise kortpasninger, men det førte sjelden noe sted.  

Ålgård fikk to store sjanser i første omgang. Først da Aslak som hadde skiftet kant slo inn til Sigurd Ravndal som skjøt hardt, men utenfor. Senere fikk Aslak selv avsluttet, men fikk ikke skutt så hardt som han pleidde, og Finn Tøgard i Friggs mål kunne plukke skuddet enkelt.

Andre omgang hadde såvidt startet før Ålgård satte ballen i mål, men målet ble annulert for hands. Like etterpå brente Ansgar Hetland til, ballen smalt i stolpen, men Tøgard viste ikke mine til å gå etter ballen. Olsen skjøt returen utenfor. Pitt måtte strekke seg i full lengde da Frigg kom opp på et sjeldent besøk, holdt ballen, men kampen ebbet mot slutt, og publikum var i ferd med å innfinne seg med nederlag. Fem minutter før slutt driblet så Lothar Ravndal seg forbi 2-3 spillere og gikk fremover på banen og slo en presis pasning til Aslak som brente av fra spiss vinkel, ballen føk i nettet og stadion eksploderte.

Før ekstraomgangene ble Tøgard skadet,  og Frigg satte inn 40 år gamle Håkon Gundersen, en spiller som på 30-tallet fikk to landskamper for Norge. Men spillerne på begge lag var slitne, og ekstraomgangene ble en tam affære. Kampen endte 1-1, og Ålgård måtte reise til Oslo 6 dager senere for å spille omkamp på Bislett. Friggs spillere var i etterkant forbauset over at det var klaget på Ålgårds bane, den betegnet de som utmerket.

4267 tilskuere møtte opp på Bislet i stekende varme, og kampen startet på nøyaktig samme vis som på Ålgård, men denne gang tok det bare 2 minutter før Harald Hennung brente av et praktskudd som føk i nettet bak sjanseløse Pitt Aas. Men denne gang gikk det langt raskere før Ålgård kom til hektene, og Karleif utlignet bare 4 minutter senere, assistert av Hroar Olsen. Spillet fortsatte frem og tilbake, men Ålgård var hakket kvassere, uten at dette resulterte i tellende resultat. Ted Hadland var nær å gi Ålgård ledelsen da han skjøt i nettveggen på utsiden av stolpen, men det stod 1-1 ved pause.

Ålgård fortsatte å føre kampen i andre omgang, men ballen ville ikke i mål. Aslak viste frem varemerket sitt, keeper klarte ikke å holde kanonskuddet, men Karleif satte ballen over tverrliggeren for åpent mål fra 2-3 meters hold. Frigg fikk sitt lettkjøpte og ufortjente mål etter 28 minutter, Frigg fikk pirket inn en corner i en mølje foran Ålgårds mål. Hos Frigg ble keeper Gundersen trukket frem som redningsmann, han hadde en særdeles god dag og leverte tre klasseredninger på Aslaks skudd.

Tilbake i hverdagen var Djerv 1919 neste motstander. Kampen ble spilt på Flotmyr i Haugesund, og ÅFK tok oppskriftsmessig ledelsen etter en halv times spill ved Karleif Skjæveland. Dette var fortjent ved pause, men Djerv hevet seg kraftig i andre omgang og hadde fortjent begge poengene ved full tid. Men det ble ingen flere mål, og poengene havnet på Ålgård.

SIF åpnet best på Ålgård og tok ledelsen etter 8 minutter, men før omgangen var over hadde Ålgård både utlignet og tatt ledelsen. Første omgang var jevnspilt, men etter pause kjørte Ålgård kampen og økte ledelsen med sene mål av Karleif og et overraskende langskudd av Ansgar Hetland. ÅFK hadde tre store sjanser til å ytterliggere øke ledelsen de siste fem minuttene, men et mål ble annullert for offside, et skudd smalt i stolpen, mens SIFs keeper på glimrende vis hindret den tredje. Kampen endte 4-1.

Nå var Ålgård skikkelig i støttet, og Ålgård vant de neste tre seriekampene mot Brodd (4-2), Djerv 1919 (4-0) og SIF (1-0). Mellom disse kampene spilte Ålgård også treningskamper mot Klepp (3-1) og et sammensatt lag fra Jæren (5-1). Laget hadde vunnet alle seriekampene etter tapet for Jarl i seriestarten, og det gjenstod kun en kamp: Viking i Stavanger.

Viking var slitne etter cupkamper mot Mjøndalen og Skeid og manglet alle sine tre landslagsspillere, Kvammen, Johannessen (begge skadet) og Torgersen (ferie). Ålgård spilte i Vikings røde reservedrakter, og det ble en jevn batalje på Stavanger stadion foran 2700 tilskuere. Viking åpnet best, men Ålgård kom mer med etterhvert og fikk straffespark etter 21 minutter da Aslak Gjesdal ble lagt i bakken i fin skuddposisjon. Han satte selv straffen sikkert i mål. Viking satte nå alt inn for å få en utligning, men Ålgård klarte å demme opp utenfor egen sekstenmeter, og det stod 1-0 til pause.

Andre omgang var jevn til det 21. minutt da Aslak løp opp en langpasning og nådde den før keeper. Han satte ballen så i det tomme målet, og Ålgård ledet 2-0. Det ble nå en reprise av første omgang, Viking ga alt for å redusere, men Ålgård red stormen av og vant også den siste seriekampen.

I løpet av 1947 spilte Ålgård 31 kamper og vant hele 25 av dem, alle kamper inkludert. Kun fire kamper ble tapt. Målforskjellen var på imponerende 84-23. Laget ledet nå serien suverent, Viking hadde to kamper igjen før de tok vinterpause, men tapte også dem. Avisene snakket nå om Viking ville klare å ta andreplassen bak Ålgård, som de regnet som klar for Hovedserien. Men så skulle kampene tross alt spilles...

©2017 123klubb for effektiv klubbdrift leveres av KX Products